Min fødselshistorie - Tellef kommer til verden

 

Jeg blir ofte fortalt at jeg kommer til å glemme det meste fra fødselen, og det kan godt hende jeg gjør når jeg har gått gjennom det 2-3 (kanskje 4?) ganger. Men nå, 6 måneder senere, sitter alt fremdeles ferskt i minnet.

 emma og baby nyfødt red.jpg

 

Det startet den 8. dag på overtid med at vannet gikk kl. 07 om morgenen. Det var så små mengder at jeg ble litt i tvil, for man har jo sett hvor galt det kan bli på filmer, men de bekreftet at det var fostervann når jeg var på kontroll kl. 10. Da hadde riene begynt så smått, men de var ikke så hyppige og jeg ble sendt hjem for å vente på at riene bygde seg opp. Da jeg kom hjem begynte vi å ta tiden på riene; de kom hvert 6. minutt og varte i ca. 50 sek. Det eneste som funket for meg når riene bygde seg opp, var å sitte på gymballen og gynge. Mellom riene hadde jeg varmepute på korsryggen, varmeputa jeg har kjøpt hos Femme faktisk! Så der satt jeg da, og gynget på ballen fra formiddagen og helt frem til kl. 23. Jeg var så sliten etter en lang dag med rier, og jeg tror alle som har vært høygravide husker hvor lite søvn det er på nettene mot slutten. Det var nok bra jeg ikke visste at jeg kun var halvveis!

 

Rett før midnatt ringte vi inn til sykehuset og ønsket å komme inn til sjekk, til tross for at riene fremdeles bare kom hvert 6. minutt. Det var en av de dagene det fort kunne bli snøkaos, så vi turte ikke være for sent ute. Når vi kom inn til sjekk fikk vi beskjed om å dra hjem igjen, men vi fikk mast oss til å få et rom på observasjonspost. For at jeg skulle få noe å sove på måtte de sjekke åpningen min, og da husker jeg sykepleieren si: ”Emma…Du skal ikke sove, du skal på føden! 5 cm åpning.” Så like etter jeg var blitt skrevet inn på observasjonspost ble jeg sendt på et rom på fødeavdelingen. Da fikk jeg Fentanyl og lystgass, og jeg husker fremdeles hvor DEILIG det var å kjenne virkningen! Det er mange som ønsker såkalte ”naturlige fødsler” uten smertestillende, men spør du meg er det ikke noe som er mer naturlig enn smertestillende når man er midt i en fødsel! Gymball fikk jeg også inn på rommet, så det ble mange timer med lystgass og gynging på ball.

 

Det ble en laaang natt, og nye pleiere overtok når de andre dro hjem. Jeg var så sliten at beina mine ristet og jeg greide ikke stoppe det. Da ble det bestemt at jeg skulle få epidural, så jeg kunne få i meg noe mat og kanskje litt søvn for å samle krefter til avslutningen. Epiduralen var også himmelsk! Jeg husker at jeg ikke kjente noe til stikkingen, men bare en kald, deilig følelse nedover ryggen. Epiduralen ga meg en pause, men stoppet også opp prosessen slik at jeg måtte ha drypp for å komme i gang igjen etter noen timer.

 

Før fødselen hadde jeg forberedt meg mye med tanke på fødestillinger, og jeg hadde et ønske om å føde i en aktiv stilling. Men der og da kunne jeg ikke vært mer likegyldig, og jeg gjorde akkurat som pleierne sa, la meg på rygg på sengen. Da jeg startet med de første pressene kjente jeg ikke noe særlig til riene, og jeg kjente bare stor motstand når kroppen til Tellef stanget mot ribbeina når jeg lente meg fram. Etter 40 minutter kunne jeg kjenne toppen av hodet med masse hår, og når jeg hadde født hele hodet forsvant alle smertene. Den siste rien husker jeg bare som varm og fuktig, ikke smertefull i det hele tatt. Kl. 1530 lå Tellef på brystet mitt; 4,5 kg og 55 cm lang  og varm godklump. Det ble en lang fødsel, men det var aldri noen dramatiske komplikasjoner, og jeg kjenner faktisk at jeg gleder meg til neste gang! 

 Emma og baby senere red.jpg